Fakta om kennel Desperado
og litt om vår filosofi

DESPERADO

Spaniel siden 1974
Springer siden 1984

Fra venstre NSVCH RL1 RL2 BH Desperados Tingeling, NUCH NVCH NRLCH BH Desperados Aya,
NVCH BRLCH BH Desperados Xmilla og NSVCH RL2 RL3 BH Desperados Zelda.

Målet med vårt oppdrett:
er en "komplett" springer som først og fremst er velfungerende, trivelig og sunn men samtidig også rasetypisk med hensyn til både utseende og ikke minst bruksegenskaper.
 

Sist oppdatert: 19.02.2017

 Dagens visdomsord:
Ærlighet varer lengst, sies det. Kanskje fordi den blir så lite brukt?

Som det engelske ordtaket sier:
"Doesn't matter how much they have won - if you can't live with them, they are no good!"

Vi ønsker at de valpene vi oppdretter først og fremst skal bli familiehunder og turkompiser, men samtidig få brukt og utviklet de rasetypiske egenskapene de forhåpentligvis er født med. Vi har ingen krav til at du SKAL stille ut og SKAL stille på prøve, men vi velger valpekjøpere som vi tror vil få glede av de valpene vi oppdretter - og der vi tror at valpene får et godt og aktivt liv. Vi bruker mye tid og energi på å gjøre kombinasjoner som vi tror kan gi fine springere - og da setter vi pris på at hundene blir trent og stelt, prøvd og stilt ut.

En rasetypisk springer er sosial og avhengig av flokken
Når du har valgt springer har du valgt en rase som er veldig avhengig av eieren/flokken sin og som sjelden reiser fra deg lenger enn 100 meter. Da må du også innstille deg på at du har fått en skygge i huset som følger deg der du går fra rom til rom.

Dersom du vil ha en hund som står i hundegård eller på et rom alene mestepart av dagen og er adskilt fra familien om kvelden, da anbefaler vi deg å velge en annen rase enn springer.

En rasetypisk springer er lettlært og arbeidsvillig
La den derfor arbeide med noe selv om hunden "bare" skal være familiehund. La den søke - for hunden er det ikke så viktig om det er etter en fugl på jakt, gjenstander i et feltsøk eller en tennisball ute i hagen. Det viktigste er at dere gjør dette ofte og at dere har det moro. La den spore - for hunden er det ikke viktig om den sporer en hare, går på ettersøk, går blodspor, brukshundspor eller rett og slett sporer opp familiens barn på tur.

 En springer elsker å lære seg ulike kunster og få ros og belønning for dette. Det kan være å sitte bamse og rulle rundt, lære seg lydighetsøvelser eller trene rallylydighet. En springer elsker turer i skog og mark - den elsker å få løpe løs den tida av året der dette er mulig og løpe løs og søke etter gjenstander på et inngjerdet jorde, svømme eller gå spor eller i bånd i terrenget, den tiden av året det er båndtvang.

Dersom du ikke ønsker å gjøre noe annet sammen med springeren din enn å gå turer eller jogge med den i bånd, bør du kanskje velge en annen rase enn springer

Slik trives springeren best - på tur løs i skog og mark sammen med sin eier. Et liv der den får stadig lære nye ting og der der de både får brukt beina sine, den fenomenale luktesansen og de små grå.

En rasetypisk springer trenger stell, pelsstell og riktig fôring
Mengden pels og pelskvalitet varierer fra linje til linje, fra individ til individ. Uansett hvilken pelstype din hund er utstyrt med, så trenger den stell. Pelsen må holdes flokefri gjennom regelmessig kamming og børsting og hals, rundt øregang og kinn, poter, haser og hale må klippes regelmessig. Ører og tenner må sjekkes regelmessig, klør må klippes. Det er viktig å gjøre dette regelmessig, ikke ha skippertak. Gjør pelsstellet til en kosestund for både deg og hunden. Til tider er springerens pels krevende for deg som eier. Det gjelder når den røyter, da er det hår over hele huset, men regelmessig kamming med klammen Spratt 73 minsker problemet. Det gjelder kram nysnø - da er kondomdress eneste løsningen dersom du absolutt må på tur i løssnøen. Det gjelder ugress med mothaker som borrer og en del andre arter. Disse kan få pelsen på fanene til å floke seg sammen på minutter.

Når det gjelder fôring så kan springeren ha en litt ømtålig hud som gjør at den trenger et fôr som inneholder bl.-a. essensielle fettsyrer som er bra for hud og pels. Å prøve å fôre så billig som mulig kan bli veldig dyrt på sikt. Velg et annerkjent merke som mange andre springereiere har god erfaring med og fôr gjerne litt variert med middagsrester, slakteavfall og våtfôr. Fiskeolje eller annen olje som raps-, mais eller solsikke er ofte bra for huden. 

Dersom du ikke kan/vil stelle pelsen regelmessig og ikke kan/vil bruke penger på å få hunden stelt regelmessig hos noen som kan rasen, skal du ALDRI velge springer. Husk at hunden er helt avhengig av deg for å ha det bra i hverdagen. Hurtigløsninger som å klippe bort behenget gir større problemer på sikt enn det de løser på kort sikt. Kunsten er å holde behenget silkeaktig og mest mulig fritt for ull.

En frampote før og etter klipping. Klippes potene hver tredje uke drar hunden med seg mindre sand inn og det henger mindre isklumper i pelsen om vinteren.

En rasetypisk springer er i alt vesentlig en frisk rase
Men som alle levende vesen så kan de bli syke til tross for godt stell og riktig fôring. Vi prøver å gjøre vårt til at rasen skal forbli like sunn og frisk i fremtiden. Vi prøver å unngå innavl, å unngå å avle på kjente defekter bak både far og mor og å unngå kombinasjoner med HD-index under 100. HD-prosenten på rasen er ca. 10 %, men ved å bruke kombinasjoner sikrere enn gjennomsnittet har vi kommet ned på en betydelig lavere HD-prosent. Vi oppfordrer våre valpekjøpere til å HD-undersøke sine hunder. Andelen vanligre springere med albueleddsdysplasi er meget lav, så lav at det gir liten avlsmessig utbytte i forhold til kostnaden å røntge en stor andel av rasen.

En meget liten prosent av springerne kan få problemer med arvelige øyensykdommer. Alle hunder som brukes i avl skal derfor være øyenlyst siste året og gonioskoperet (ved første øyenlysning).  Vi avler aldri på hunder som har alvorlige, kroniske sykdommer. Et problem rasen har som til nå har vært vanskelig å få gjort noe med gjennom utvalg, er at  er at mange springere begynne å høre dårlig når de har passert 8 år. Når problemet oppstår er jo hundene, i hvert fall tispene, for gamle for bruk i avl.  

Jeg kan ikke garantere deg en frisk, velfungerende og rasetypisk springer. Men jeg kan garantere at jeg vil svare ærlig på de spørsmål du måtte ha og at jeg prøver å gjøre mitt beste for rasen på sikt i avlsarbeidet mitt.

Det er ikke alltid vi lykkes med vårt mål...
Det er dette som gjør hundeoppdrett til en så spennende hobby. Livet som oppdretter byr på gleder, og sorger. Dessuten har man er rekke bekymringer! Men bekymringene og sorgene overskygges av alle de gledene vi opplever og ikke minst alle de hyggelige menneskene som vi kommer i kontakt med.

Kulloversikt
Alle våre kull får navn etter en bokstav - i alfabetisk rekkefølge.
Våre fire første kull var cockere - derfor starter springer-kullene på bokstaven E.
Oversikt over alle hundene jeg har oppdrettet

Mål for mitt videre avlsarbeide:

Eksteriør:
Status på rasen: - ukjent - raseklubben har ikke offentliggjort noen statistikk
Mitt mål: 70% av hundene av mitt oppdrett stilles ut.
Mindre enn 5% har diskvalifiserende feil.
Av utstilte hunder (høyeste premiering) 20% excellent + CK - 30% excellent - 35% very good - 10 % good - 4 % sufficicient - 0 % 0.

Bruksprøver:
Status på rasen - ukjent - raseklubben har ikke offentliggjort noen statistikk.
Mitt mål: 50 % av mitt oppdrett prøves på brukshundprøve.
Jaktanlegg: 70% godkjent - 30 prosent ikke godkjent (gammel statistikk fra raseklubb viser 50/50 godkjent)
Blodspor: 10% 1. premie med HP, 60% 1. premie, 30 % 2. premie, 10 % 3. premie eller dårligere.

Helse:
HD-status for rasen: Tall fra NKK viser at 52 % av alle springere blir HD-undersøkt og at 91 % er HD-fri (2013)
Raseklubben har som krav at alle springere som brukes i avl skal ha kjent HD-status.
Mitt mål: Minst 50% HD-undersøkes og minst 96 % er HD-fri
Prinsipp: HD-indexen på et kull (far + mor delt på 2 er minst 105.

AD-status for rasen: Tall fra NKK viser at 3% av alle springere blir AD-undersøkt og at 97% er AD-fri (2011)
Mitt mål: Har ikke mål om at flest mulig springere blir AD-undersøkt da forekomsten av AD er så lav at utgiftene til undersøkelse på et bredt grunnlag trolig overstiger den gevinsten vi kan oppnå. Selvsagt har jeg som mål at de hundene som undersøkes er fri!

Øyne - status på rasen er ukjent da det ikke regnes ut statistikk av raseklubben.
Flere ulike øyensykdommer er kjent, men forekomsten er lav.
Raseklubben har krav om at alle springere som brukes i avl skal være øyenlyst fri + gonioskopert med maks forandring 50%.
Hunder som har gitt PRA og avkom etter hunder med PRA skal ikke brukes i avl.
Mange springere er nå DNA-testet for cord1 genet som man trodde var ett av de genene som kan føre til PRA hos springeren. Dessverre ser det ikke ut til at dette genet er det vitkigste genet for utvikling av PRA hos springer, da flere springere som har genet i dobbelt dose (affected) ser utmerket selv i høy alder, mens springeren uten genet eller med genet i enkel dose (bærer/carrier) har utviklet PRA. 

Mitt mål: Helst ingen hunder av mitt oppdrett skal utvikle PRA, glaucom eller andre invalidiserende øyensykdommer. Raseklubben avlsanbefalinger følges. Søsken av hunder med PRA vil bli brukt i avl og vi vil unngå å doble på kjente PRA-bærere som ligger nærmere i stamtavlen enn 5. ledd. Støtte opp om all forskning som gjelder øyensykdommen PRA. 

Alle avlshunder skal gonioskopieres før bruk i avl. Hunder med mindre forandringer kan brukes i avl, men skal da brukes i kombinasjon med fri hunder fra linjer med liten forekomst av glaucom. Hunder med store forandringer vil ikke bli brukt i avl. det samme gjelder andre øyensykdommer. Alvorlige katarakter avles ikke på.

Over:  Cockeren Dingo og meg i 1975

Over: Cockeren Sofus Smash-hit (Arja) og meg sommeren 81.

Nellie ligger bak alle de springerene vi har nå. Her er hun sammen med tre av sine avkom. Fra venstre: NUCH NVCH Desperados Fargo, NUCH NVCH Desperados Freska, NUCH NVCH Revirets Nellie of Grace Field og NVCH Desperados Gussie. Alle fire er viltsporchampions, godkjente ettersøkshunder og har godkjent jaktanleggsprøve. Bildet er tatt ved Lysekloster.

Slik startet det:
Min interesse for hunder våknet tidlig, men i starten måtte jeg nøye meg med katt, ri hester, lufte bygdas hunder og lese hundebøker.

I 1974 fikk jeg endelig min første hund, en rød cocker spaniel med navn Dingo. Min deby som hundeeier var ikke spesielt vellykket. Da jeg skulle velge hund og oppdretter gjorde jeg vel alle de feilene en nybegynner kunne gjøre. Jeg SKULLE ha en rød cocker spaniel - samme hva! I steden for å velge en valp i en annen farge fra seriøse oppdrettere som jobbet for rasens ve og vel, lot jeg fargen bestemme mitt kjøp.

Rød var han og med en fantastisk farge og pels. Men hva hjelper det å være vakker når man ikke er trivelig? Dingo hadde et meget utypisk gemytt som førte til at jeg måtte velge mellom det å ha venner og familie og det å ha hund. Her holdt min deby som hundeeier på å slutte.

Heldigvis ble jeg tatt under vingene til Ingeborg Heyerdahl-Larsen, kennel Hey-La. Derfra fikk jeg min neste cocker, den blue roan tispa Hey-La's Wait'n See - til daglig Malin. Også hun hadde sine svakheter, men hun var en herlig cocker med en fantastisk lettstelt pels og gode bruksegenskaper. Pen var hun også med cert fra utstilling.

Min interesse for spaniels ble større og større. I håp om å få valper etter Jeg søkte om kennelnavn i 1979 - og etter mitt 9-ende forsøk på å få godkjent kennelnavn i FCI var jeg blitt ganske så desperat, søkte om kennelnavnet Desperado og fikk det...

Det ble født fire cockerkull med kennelnavnet Desperado. Dessverre var det flere problemer, bl.a. fikk jeg påvist PRA på min ene cocker som alt bygget på.

I 1984 hentet jeg en 8 mndr. gammel springertispe på kennel Revirets i Sør-Sverige. Henne hadde jeg ett kull på. Hun ble rasens første dobbeltchampion i Norge.

Hennes halvsøster Nellie kom til oss i 1988. Hun regnes som vår stamtispe og alle senere kull går tilbake til henne.