Treningsdagbok SPOR for Yksi - alias Desperados Finnwin
Motto: Aldri på villspor...
2015
Sporet legges på jordet som ennå er livløst. Litt vind. Oppholdsvær. Det har vært sol og vind hele dagen så marka er ganske tørr. Vi går spor etter at sola har gått ned. sporet er ca. 300 m langt og har fem vinkler og 6 pinner. Legger første pinne før jeg har planlagt å sette på sele. Brukeri kke pølsebiter i sporet, men har litt pølselukt på pinnene i håp om å få markering på dem. Har fremdeles jobbet for lite med pinnene andre steder enn i sporet....
Mens vi går ned mot der sporet går har jeg Yksi i kobbel. Hun slår slik som jeg håpte på pinnen som hun snubler over, og jeg roser MYE. Prøver å være veldig leken, forlanger IKKE apport - men prøver å oppmuntre henne til å ta pinnen på en "morsom måte". Yksi plukker - spytter - vi leker videre og bare når hun leverer pinnen i hånd får hun belønningen = en stor bite med kyllingpølse som deles ut i små biter. Veien til Yksis hjerte og hjerne går via munnen og magen!
Pinnen går i lomma - sele og line på og vi sporer.
Yksi går ivrig og neste pinne kommer bare etter 15 meter. YESS!!!!! Yksi slår - jeg roser henne opp i skyene og selv om hun har tenkt å gå videre på sporet og la pinne være pinne, så får jeg henne til å plukke og det belønnes kongelig. Vi sporer videre, hun tar vinkelen greit og slår på neste pinne også. Det er sidevind så hun ligger ca. 1 m til side for sporet - så det gleder å se at hun slår bang på pinnen - snuser på den og har tenkt å forlate den. Jeg går inn i lekemodus igjen og belønner kongelig at hun leverer - selv om den mistes forran meg. Samme gjentar seg på pinne fire. Tar vinklene greit - men velger så å forlate sporet for å lukte på noe annet hun fikk i nesa. Sekundet før hun skal til å glefse i seg en katteskitt ser jeg hva hun driver med og får stoppet henne med et skarpt NEI. Flink jente! Hvor er sporet ditt? det er det vi skal. HVOR er det? Ja - der fant du det. Går fint videre. Tar en ny vinkel.
SÅ skjer det. JAAAA! Yksi får pinnen i nesa og øker tempoet. stuper mot pinnen. JAAAAAA! Leverer fint og får max belønning. Går så videre og går forbi siste pinne..... Fra å være i skyene til å være i bunn. Men vi avslutter nå med å fortele Yksi at hun er en knallflink sporhund og leker med den store kongen som kastes langt. Yksi liker å løpe fort etter ting og leverer nå rett i hånda. Jeg tror jeg får en GOD sporhund bare jeg er flink til å hjelpe henne videre!
Det har vært snø, men nå har den smeltet igjen. Sporet legges nede på grandane på grus/mose/løv. Det er kjølig, ganske vindstille, surt og skumring. Sporet er ca. 200 meter langt og blir ca. 20 minutter gammelt før vi går det. Det legges med pølser og pinner. Reante går bak meg. Yksi er overivrig. Skal vel vise Renate hvor fort man kan gå et spor... Går på med STORT drag og det går så det koster over flere pølsebiter og pinner. Juhu - spor er gøy! Får med seg det meste av sporet og de fleste vinklene - mer eller mindre nøyaktig.
Yksi spør: Pinner? Hvilke pinner???
Har hatt småvalper og liten tid til å trene hund. Jordet er snøbart så jeg legger sporet der på kort, brunt gress. Kjølig, nesten vindstille, opphold. Legger med litt pølsebiter og noen pinner. Sporet er ca. 300 meter langt med 5 vinkler. Jeg legger både pinner og noen pølsebiter. Yksi starter ivrig og slår på og plukker første pinne spontant. Belønnes kongelig. Går videre i stor fart og klarer alle vinkler bra. Men starter å gå over pinner. Dersom hun ikke slår på/markerer pinnene i hele tatt går jeg bare videre, men dersom hun slår på dem så roser jeg oppmuntrer jeg henne til å plukke. Det blir til at hun slår på 3 pinner av fem og barev EN plukkes spontant. Skal ikek klage for vi har ikke jobbet med pinnene utenom sporet og Yksi har akkurat lært å apportere.
Det jeg liker er iveren hennes på sporet og draget i lina. ETT sted mister hun konsentrasjonen, det er der jeg legger sporet nær naboeiendommen der en driver og snekrer i tomtegrensa og kanskje har gått litt ut på jordet også.
| Spor 1 - 28. februar Sporet blir lagt i all hast i surt vær med vind og litt yr på en bitteliten snøfri flekk nede ved fjorden. Underlaget er vått gress. Sporet gås ut og jeg legger pølsebiter uten system. sporet blir ca. 200 meter langt og har 6 vinkler - der to er spisse. Må gå sporet litt for fort etterpå siden jeg MÅ hjem til folk som venter. På med selen. UPS...... avslørende. Denne selen har ikke vært på Yksi på over et halvt år og den er TRANG... Yksi starter med stor iver og går flott på i lina. Plukker ALLE pølsebitene! Tar de fleste vinklene greit. Der hun mister ringer hun hele tiden mot høyre. Er lett og lese og har godt drag i lina hele tida og lav nese. YESS! Dette lover godt! |
 |
Vi starta så vidt med spor ganske tidlig på våren, men fikk liksom aldri kommet virkelig i gang. Mesteparten av tiden ble brukt til å trene de andre hundene og jeg følte at Yksi ikke var klar for de store oppgavene. Vi jobbet bittelitt med pinner i sporet - uten den store suksessen. Hovedproblemet var at Yksi hadde ikke fått dreis på det å apportere (les: avlevere) ennå. Vi prøvde så vidt også blodspor. Gikk greit nok, men uten den store wow-faktoren. På høsten gikk Yksi kanske så bra spor, bra lav nese, bra drag i lina - men jeg følte at vi var ikke i boks ennå.